Hva er kirken egentlig?
Om noen dager er det valg av menighetsråd og bispedømmeråd over hele Norge.
Vi har allerede forhåndsstemt i Norge, for det lar seg ikke gjøre fra Japan.
Vi leste på forhånd gjennom en del av brosjyrene som blant annet presenterte det mange av kandidatene stod for.
Alle sa noe om hva slags kirke de ønsket seg, men mye av det som stod på trykk sa lite og ingen ting om hva som alltid har vært kirkens hovedanliggende. Da vi reiste ut som misjonærer var det på grunnlag av Jesu ord: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Disse ordene var "startskuddet" for utbredelsen av evangeliet over hele verden, og selve fundamentet for budskapet som skulle forkynnes og definisjonen hva kirken er og alltid skal være finner vi den apostoliske trosbekjennelse som vi sier fram under gudstjenesten hver eneste søndag. Gud skapte oss i sitt bilde, til å leve i samfunn med ham. Mennesket falt fra Gud, men i stedet for å tilintetgjøre gav Han mennesket en mulighet til å komme tilbake til dette samfunnet vi hadde falt ut av. Ordet (Jesus) ble menneske og tok bolig i blant oss. Jesus døde på korset og sonet våre synder): vårt frafall fra Gud.
Tre dager senere stod han opp fra de døde og brøt den makten døden hadde over våre liv slik at hver den som tror på ham skal få syndenes forlatelse og evig liv. I trosbekjennelsen som vi sier høyt hver søndag sier vi at vi tror på en hellig allmenn kirke og de helliges samfunn. De helliges samfunn er de som er døpt og bekjenner troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dersom vi ikke bekjenner denne troen er vi heller ikke en del av de helliges samfunn. Det er mulig at man tar det som en selvfølge at dette hører med og derfor ikke nevner noe om det når man i valgbrosjyrene uttaler seg om hva slags kirke man ønsker seg. Vi synes imidlertid det er trist at dette tones så ned når det er snakk om hva man definerer som kirke. Nå står ikke vi på valg det være seg til bispedømmeråd eller menighetsråd, men dersom noen hadde spurt oss hva slags kirke vi ønsket oss ville vi svart: "En kirke som forkynner et budskap som sier klart at vi trenger å vende om erkjenne og bekjenne våre synder slik at vi i Jesu navn kan få syndenes forlatelse og evig liv. Vi ønsker en kirke som forkynner et budskap som gir oss mot og kraft til og leve og når den tid kommer til å møte døden med det håpet om evig liv som Jesus har gitt oss ved sin oppstandelse." Dersom dette aspektet ikke kommer fram når vi sier hva slags kirke vi ønsker oss kan det fort drukne i alle slags kirkepolitiske fraser og slagord. Dersom troen på Faderen Sønnen og Den Hellige Ånd opphører å være kjernen i kirkens liv, er ikke kirken lenger kirke men bare en institusjon som forvalter livs riter. Og en slik kirke ønsker i alle fall ikke vi og mange med oss.
Det budskapet som kirken til nå alltid har proklamert danner grunnlaget for vår tjeneste. Uten det hadde vi ikke hatt frimodighet til å virke her i Japan eller i noen annen del av verden.
Om noen dager er det valg av menighetsråd og bispedømmeråd over hele Norge.
Vi har allerede forhåndsstemt i Norge, for det lar seg ikke gjøre fra Japan.
Vi leste på forhånd gjennom en del av brosjyrene som blant annet presenterte det mange av kandidatene stod for.
Alle sa noe om hva slags kirke de ønsket seg, men mye av det som stod på trykk sa lite og ingen ting om hva som alltid har vært kirkens hovedanliggende. Da vi reiste ut som misjonærer var det på grunnlag av Jesu ord: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Disse ordene var "startskuddet" for utbredelsen av evangeliet over hele verden, og selve fundamentet for budskapet som skulle forkynnes og definisjonen hva kirken er og alltid skal være finner vi den apostoliske trosbekjennelse som vi sier fram under gudstjenesten hver eneste søndag. Gud skapte oss i sitt bilde, til å leve i samfunn med ham. Mennesket falt fra Gud, men i stedet for å tilintetgjøre gav Han mennesket en mulighet til å komme tilbake til dette samfunnet vi hadde falt ut av. Ordet (Jesus) ble menneske og tok bolig i blant oss. Jesus døde på korset og sonet våre synder): vårt frafall fra Gud.
Tre dager senere stod han opp fra de døde og brøt den makten døden hadde over våre liv slik at hver den som tror på ham skal få syndenes forlatelse og evig liv. I trosbekjennelsen som vi sier høyt hver søndag sier vi at vi tror på en hellig allmenn kirke og de helliges samfunn. De helliges samfunn er de som er døpt og bekjenner troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dersom vi ikke bekjenner denne troen er vi heller ikke en del av de helliges samfunn. Det er mulig at man tar det som en selvfølge at dette hører med og derfor ikke nevner noe om det når man i valgbrosjyrene uttaler seg om hva slags kirke man ønsker seg. Vi synes imidlertid det er trist at dette tones så ned når det er snakk om hva man definerer som kirke. Nå står ikke vi på valg det være seg til bispedømmeråd eller menighetsråd, men dersom noen hadde spurt oss hva slags kirke vi ønsket oss ville vi svart: "En kirke som forkynner et budskap som sier klart at vi trenger å vende om erkjenne og bekjenne våre synder slik at vi i Jesu navn kan få syndenes forlatelse og evig liv. Vi ønsker en kirke som forkynner et budskap som gir oss mot og kraft til og leve og når den tid kommer til å møte døden med det håpet om evig liv som Jesus har gitt oss ved sin oppstandelse." Dersom dette aspektet ikke kommer fram når vi sier hva slags kirke vi ønsker oss kan det fort drukne i alle slags kirkepolitiske fraser og slagord. Dersom troen på Faderen Sønnen og Den Hellige Ånd opphører å være kjernen i kirkens liv, er ikke kirken lenger kirke men bare en institusjon som forvalter livs riter. Og en slik kirke ønsker i alle fall ikke vi og mange med oss.
Det budskapet som kirken til nå alltid har proklamert danner grunnlaget for vår tjeneste. Uten det hadde vi ikke hatt frimodighet til å virke her i Japan eller i noen annen del av verden.
Budskapet om Jesu kors og oppstandelse må alltid være fundamentet for det vi kaller kirke. |