søndag, juli 27, 2008

Det er sommer, det er sol og det er søndag...

Dette er kjente ord for alle som lytter til norsk radio om sommeren. Ordene er fulle av glede over sommer, sol og ferietid. Det er sommer i Japan også. Ungene er sikkert glade over å ha ferie, men de fleste voksne ser nok fram til høsten. Sommer betyr varme, ekstrem varme og høy luftfuktighet. Så snart regntida var slutt, spratt kvikksølvet et godt hakk opp på gradestokken. Faktisk kunne vi lese av 40 grader i skyggen en søndagsettermiddag, men det normale er rundt 36 grader på dagtid og godt over 20 tallet om natta. Hvordan takler vi nordmenn denne varmen? Godt spørsmål. Vi burde ikke takle den, men for å skryte litt av oss selv så må vi si vi takler den tålig greitt. Ikke alt er like positivt. Det går naturlig nok med store mengder væske. Vi må være påpasselige i så måte fordi vi svetter noe alldeles kolossalt. Det kan være ubehagelig aldri å være tørr på kroppen. Svetten renner i strie strømmer både natt og dag. Verst er det om natta. Vi har ikke ligget lenge i senga før puta er klissvåt og ekkel. Selv frottélaken er for mye å ha over seg. Air-condition anlegget settes på før vi legger oss, det for å tørke ut lufta litt. Når vi skal sove må vi stole på de elektriske viftene. De går uten stans hele natten. Når vi går ute på dagtid føler vi oss ikke alltid like presentable. Hvite striper av salt avleirer seg på klærne så de ser ut som om vi ikke har skiftet tøy på flere uker. Men svettingen til tross, så har ordet "sommer" for oss flere positive fortegn enn negative.

Når vi våkner om morgenen er det første vi hører, sangsikadenes musikk. "Semi" som dette insekt kalles her til lands, har en litt spesiell livsyklus. Den kan leve under jorda i mange år (noen slag opptil 15 år) før den kryper opp på bakken i form av en stor bille, klatrer opp på en vegg eller trestamme og blir hengende der til ryggpartiet åpner seg og et insekt med fasong som en kjempemessig klegg presser seg ut. Etter å ha hengt til tørk en liten stund flyr den opp i et tre og tar del i koret sammen med tusener andre av samme slag. Tilbake henger det tomme skallet. Sikadens sang er intens. Den overdøver nesten alle andre lyder. Det kan være vanskelig å føre en samtale uten å måtte heve stemmen når det er på sitt verste. Dette insektet har en svært kort levetid. Fra den har forlatt skallet sitt og til den dør, er det bare snakk om noen få dager. Etter å tatt sin del av ansvaret for at slekten skal gå videre, forstummer sangen og den blir en del av den jorden som har vært dens hjem i mange år.

"Nyutklekket" sikade. Bilde hentet ned fra internett.

Tomme skall som henger igjen på en portstolpe. Bilde JOS


Sommertid er hagetid. Ikke så å forstå at vi har noen kjempehage. Men vi har en liten flekk som vi prøver å beplante med vekster som kan glede oss med sin skjønnhet. For en tid tilbake plantet vi en asagao (vi vet ikke hva den heter på norsk). Det er en slyngplante som kan vokse seg mange meter høy, dersom den har noe å klatre i. Den vi har, bærer blå trompelignende blomster som springer ut om morgenen og visner mot kvelden.
"Asagao" eller på engelsk "Morning-glory".
Bilde JOS
En varm sommer som den vi har her i Japan frister til badeliv. Haken med det hele er at vi ikke har noen særlig ideell badeplass i nærheten. Bassenger og badeland er som regel overfylt med folk. Vi vet om en plass riktignok, men det krever en del mils bilkjøring før vi kan komme dit. Følgelig er det ikke et sted vi kan dra til hver dag og heller ikke hver uke. Byen eller rettere bygda heter Misato og ligger i Wakayama fylke en 10 mil unna der vi bor. Gjennom der renner en liten elv ned fra fjellene og videre ut i havet. Vannføringen er ikke så enorm, men akkurat på det stedet vi snakker om, er det en fordypning i elva, som danner en stor kulp eller bakevje passe stor til å bade i. Vi var der en tur for noen dager siden. Vi hadde ventet plassen full av badegjester, men faktisk fikk vi stedet helt for oss selv. Vannet var godt og varmt. Vi hadde kjøpt oss en badering. Den satt vi i etter tur. Det var alldeles utrolig å lene seg tilbake og la seg drive sakte omkring i kulpen mens vi stirret opp på bambus og trær som vokste langs elvebredden. Lyden av sommer danset gjennom luften og nådde ørene som den lifligste musikk. Dette ble for noen få timer vårt lille paradis.
Fra Misato.
Bilde JOS
Fra Misato.
Bilde JOS
Fra Misato.
Bilde JOS
Fra Misato.
Bilde JOS
Vi klager litt over svetting på grunn av varmen, men det vi må igjennom er blåbær mot hva de hjemløse må slite med. Det kan ikke være særlig godt å bo under tette plastpresseninger når heten er som nå. Heller ikke kan det være særlig behagelig å måtte kave i sommervarmen med å skaffe seg nok tombokser så de kan få nok til mat og andre livsnødvendigheter.
Hjemløs med dagens fangst av tomme aluminiumsbokser.
Bilde JOS
Neste uke setter vi oss på flyet med kurs for Norge og sommerferie. Jeg ser på temperaturene for hovedstaden at deler av Sør-Norge i alle fall har brukbart sommervær. Vi håper dette vil bli tilfelle også i august. Men en kan ikke få både i pose og sekk. Og sol, det har vi jo hatt i rikelige mengder allerede her ute.
God sommer!

Etiketter: