En by under jorden.

Man snakker ofte om å bygge i høyden, men i japanske byer bygges det en god del også i dybden. Med høye tomtepriser og liten plass kan det være smart. I sentrum av Osaka eller for den saks skyld en hvilken som helst annen storby her til lands, er ikke en undergang bare en passasje for fotgjengere. Den er et helt handelssamfunn. Her finnes et uttall restauranter, kafeer og forretninger av forskjellig slag. Valg av navn kan av og til få en til å trekke på smilebåndet. Er vi i Osaka, Japan, eller er vi i Norden.

Glassmonteren på det ene bildet tilhører en restaurant. Selv om prøvene som står utstilt er laget i plast, ser de faktisk veldig ekte ut. For oss utlendinger kan de være til stor hjelp, om vi ikke skulle mestre språket så altfor godt. Den første tiden her i landet var disse mang en gang redningen for stakkars sultne språkskolestudenter med et minimum av fedigheter i japansk. Var det noe vi ville ha, tok vi bare kelneren med utenfor og pekte på det i monteren som tiltalte oss mest.

Dette er ikke ran...

En søndag i måneden har Mukonoso menighet ansvar for å lage og dele ut 200 risballer samt drikke til hjemløse i Amagasaki by. Det er egentlig kvinneforeningen som i praksis sitter med hovedansvaret, men til vår store glede er resten av de som kommer på gudstjenesten ivrig med på når maten skal tilberedes.

Ut fra bildene kan det se ut som vi er med på et ran eller er til stede under en operasjon. I Japan er det svært vanlig å bruke slike munnbind når man er forkjølet. I og med at maten skulle deles ut offentlig, var det noen som mente at det var på sin plass med slike munnbind når de lagde risbollene.

POTETKAKER PÅ JAPANSK BLIR "REFSE"

Kvinneforeningen på Mukonoso prøver å få til forskjellige slags aktiviteter for å skape et godt miljø innad og samtidig trekke nye folk til kirken. Vi kan ikke forvente at noen som i utgangspunktet ikke er interessert i kristendom, vil komme for å være med å synge et par tre sanger og høre presten i menigheten legge ut om et eller annet fra bibelen. Hadde de gjort det ville det ha vært flott, men som regel trenger vi et ekstra trekkplaster som har apell utover menighetskjernen. Matlaging er en absolutt ener i så måte.

For et par uker siden kom Orlaug Eikeland Fukusawa som til vanlig har sitt tilhold på misjonens kontor, for å vise hvordan man skulle lage potetkaker. I forbindelse med annonseringen var det litt problemer med hva man skulle kalle bakverket på japansk. Av en eller annen grunn ville man ikke bruke ordet "potetkake". (Hadde man valgt den mer østlandske varianten, lompe, kunne det bli en heller komisk affære, da -l- lyden i alle utenlandske ord erstattes med en -r-lyd når det blir uttalt på japansk) Istedet valgte man "lefse", som da på japansk ble "refse"( noe som muligens gir dårlige assossiasjoner for dem som har heller slette minner fra tiden som vernepliktig). Det ble en absolutt suksess. Ja så populært ble det at de bestemte seg for å lage det samme på samlingen i dag, selv om det var gått bare 2 uker siden sist.