Våren er tid for vekst også i Japan.

Når folk spør oss om hvor mange som var blitt omvendt som et resultat av arbeidet vårt hender det at vi føler oss litt forlegne. Det er dessverre ikke alltid den store tilstrømningen. Svaret på spørsmålet vil derfor bli: «noen få,» eller «vi er ikke helt sikre.» Vi lever i en tid da alt det en driver på med skal forsvares på bakgrunn av målbare resultater. Tall og fakta er greit nok, men det kan også gjøre oss gresselig selvopptatte. Derfor er lignelsen om såkornet et nyttig korrektiv. Det er ikke vi som skaper veksten, og det er heller ikke vi som omvender folk, men Gud.

Derfor midt i all gleden over at noen vender om må vi gi rom for en stor porsjon ydmykhet.
Når vi snakker om resultater så må vi ikke fortvile om det går år og dag uten at folk tar steget ut og lar seg døpe. Når det gjelder det såkornet som kalles evangeliet så er det slik at det ikke alltid spirer med en gang det er sådd. Det kan gå mange år. Vi har hørt om tilfeller der folk som har gått på søndagsskolen som barn har tatt steget ut og latt seg døpe først etter fylte 90 år.

Noen høster det vi sår, og noen ganger høster vi det andre har sådd.

Uansett hvem som sår eller høster, så er det Gud som har æren, men vi får del i gleden.
Tilvekst til menighetene skjer ikke alltid ved dåp, men også ved kristne som er kommet flyttende til området.
Dette skaper også glede.
I vår sammenheng er ikke overflytting av medlemskap bare en formell registrering i kirkeprotokollen. Vi har faktisk en egen liturgi for slike anledninger der det nye medlemmet svarer bekreftende på om tror på den treenige Gud og er døpt til hans navn. På det grunnlaget blir vedkommende opptatt som medlemmer og ønskes velkomne inn i vårt felleskap. Vi har hatt gleden av å oppleve flere slike medlemsoverføringer.
Hiromi Takekiyo som tidligere har vært medlem i to menigheter i Kinkikirken, begynte å komme til Mukonoso for halvannet år siden. Det var først og fremst av praktiske grunner da vår menighet lå nærmere der han bor enn der han gikk tidligere. Vitnesbyrdet han holdt under gudstjenesten var en bekreftelse på det vi nevnte om at det noen gang kan ta lang tid fra evangeliet blir sådd til det bærer frukt.
Hiromi Takekiyo kom første gang i kontakt med evangeliet som ungdom, men han var godt voksen før han tok steget ut og lot seg døpe.
Det var med glede vi ønsket vårt nye medlem velkommen for hans egen del og for menighetens.