Påske og Dåp.

Sist søndag, påskedag feiret vi Jesu oppstandelse i Mukonoso kirke. Som et ekstra høydepunkt for feiringen hadde vi dåp av  Kushisan  som har kommet trofast til kirken de siste to årene. Han kom i kontakt med menigheten første gang i forbindelse med matutdelingsprogrammet som er en viktig del av vår virksomhet.  Etter hvert kom han fast til gudstjeneste, bibelstudium og bønnemøte. Han fikk et Nytestamente som han leste ut i løpet av kort tid. Da han fikk hele Bibelen tok han fått på den også med liv og lyst. Vi har sjelden sett en som aldri hadde vært i kontakt med kristendom tidligere vise slik  iver. Etter hvert ante vi at han la for dagen noe som var mer enn bare interesse for en ny religion. Han viste klart at her var det en gryende tro vi var vitne til.
Etter en tid spurte vi forsiktig om han hadde tenkt seriøst på å la seg døpe. Han sa han hadde tenkt på det, men trengte litt tid til å bestemme seg.
Tidlig på nyåret døde hans mor. Hun skulle begraves buddistisk.
I den forbindelse er det vanlig å brenne røkelse og tilbe avdøde.
Han spurte oss hva han skulle gjøre, han trodde på Jesus, med var ennå ikke døpt.
Vi sa at det måtte han bestemme selv, men vi fortalte ham hva vi selv pleide å gjøre ved slike anledninger. I stedet for å brenne røkelse og tilbe tegnet vi oss med korsets tegn slik man ofte gjør i katolsk sammenheng.
Vi rådet ham samtidig til å forklare sine nærmeste grunnen om han valgte ikke å følge buddistisk tradisjon.
Da begravelsen var over fortalte han oss gledesstrålende at han verken hadde brent røkelse eller tilbedt avdøde, men i stedet tegnet seg med korsets tegn.
Han hadde snakket med sine nærmeste på forhånd, og de hadde akseptert hans valg.
For oss ble det et enormt vitnesbyrd om at her var det en som tok sin tro på alvor selv om han ennå ikke var blitt døpt.
Derfor ble dåpen første påskedag selve kronen på verket for en manns vandring på vei til kristen tro.

Kushi san etter dåpen påskedag.
* san er en høflig form for titulering og brukes etter en persons navn.