Tre år siden den store katastrofen
Vi
skriver 11. mars 2011. Det er rundt middagstider. Solen skinner fra skyfri
himmel. Det er en fin dag. Jeg sitter på en benk i 6. etasje i en bokhandel i
sentrum av Osaka. Med ett føler jeg benken jeg sitter på begynner å bevege seg
sakte fra side til side. Jeg reiser meg opp og ser at noen skilter som henger
ned fra taket også beveger seg. En dame som står i nærheten sier nærmest med en
viskende stemme: »Jordskjelv!» Det hele varer i rundt to minutter så gir det
seg. Jeg setter kursen hjemover uten å være klar over at de svake vibrasjonene
jeg hadde kjent kom fra det verste jordskjelvet som noen gang er blitt målt her
i Japan.
Bildene
fra katastrofen som rullet over TV skjermen i dagene som fulgte var som tatt ut
av en Hollywood produsert katastrofetriller. De veldige bølgene som feide inn
over land, noen steder 40.5 meter høye sopte vekk alt som kom i deres vei.
Biler, busser og båter så ut som små miniatyrer der de ble revet med av
vannmassene. At det satt folk i dem var vanskelig å begripe. Da så
atomkraftverket i Fukushima begynte å spy ut store mengder radioaktivt
materiale i luften og sjøen ante man at dette var en enorm katastrofe ikke bare
for regionen med for hele landet.
Sist
tirsdag var det nøyaktig tre år siden det hendte. Men det vil gå mer en tre år
før livet i området som ble rammet er tilbake til normalen. De områdene som er
mest forurenset av radioaktivitet er fortsatt sperret av og vil være det i
årevis framover. Livsgrunnlaget for mange, og særlig de som drev med fiske er revet
bort. Fremdeles bor mange i provisoriske «boliger». Når de igjen kan komme tilbake til et vanlig liv er det ingen som vet. De offisielle tallene over omkomne er
15,884, antall skadde 6,146 og savnede
2,633. Det er forferdelig å miste noen av sine nærmeste, men det at noen i
familien er savnet og at de kanskje aldri noen ganger vil bli funnet må være en
situasjon som er nesten uutholdelig.
Men midt i alt det håpløse så er det som om kreativiteten har
fått et skikkelig oppsving. F.eks. tok en
mann dykkersertifikat etter katastrofen for å kunne lete etter kona si som var
savnet. Samtidig ville han også lete etter andre savnede. Et ektepar som hadde
mistet tre barn i katastrofen ble engasjert i å sette i gang aktiviteter for andre
barn. Mange frivillige grupper og enkeltpersoner har også engasjert seg i
tiltak som kan gjøre hverdagen lettere for de som har fått livet snudd opp ned på grunn av denne katastrofen. I
forbindelse med nyttårskonserten fra Wien 1.nyttårsdag, ble det sendt et
innslag om en gruppe fra orkesteret som stilte opp og hadde konsert for de som
bodde i det aktuelle området. Mange japanske kunstnere og artister har
engasjert seg på tilsvarende måte.
På den politiske fronten raser det en debatt om
energisituasjonen i Japan.
Alle de 50 atomreaktorene i landet har vært stengt i et par år. Økonomisk
er dette svært ugunstig og statsministeren Abe og hans parti ønsker å starte
dem igjen så fort det lar seg gjøre. Imidlertid har det vist seg at det ikke er
så enkelt. Mange steder er ikke sikkerheten så god som man trodde den var, og
det er en sterk motstand i befolkningen mot atomkraft. Hva det ender opp med
til slutt vil tiden vise.