NÅ ER DET GODT Å VÆRE TILBAKE! Torsdag 17.mars satte vi oss på flyet med kurs for Norge og "sikkerheten". I dagene etter "hjemkomsten" ble vi ofte møtt med: "Kjekt å se dere!" "Er det ikke godt å være hjemme nå?" osv. Normalt er dette hilsener en kan svare bekreftende på, men denne gangen var svarene vankskelige å få ut på en god måte. Forsåvidt var det godt å se venner og kjente ansikt til ansikt, men det var ikke nå vi skulle sett dem, men først om noen måneder når vi skulle reise hjem på vår ordinære ferie. Selv om vi hadde lagt tusener av mil mellom oss og "farene" i Japan, hadde vi så mye smerte med i baggasjen, at det føltes alt annet enn godt å være tilbake i gamlelandet. Smerten vi kjente på var den at vi ble revet opp fra det som var vår selvsagte plass nettopp nå når det landet vi var sendt ut for å tjenestegjøre i, var i stor krise. Etter tre og en halv uke med uendelig venting og spenning, kunne vi sette oss på flyet igjen med kurs tilbake til det som er i ferd med å få samme hjemlandsstatus som gamle Norge. Tirsdag 12. april landet vi på Kansai flyplass øre og trøtte etter minimalt med søvn de to siste døgnene. Selv om Kansaiområdet der vi bor ikke er direkte rammet, så ser vi i stadig større grad hvordan jordskjelv og tsunami som har har lagt livet i ruiner for folk i nordområdene, også legger en klam hånd over landet totalt sett. Stadig mottar vi meldinger om etterskjelv som gjør arbeidet for hjelpe og ryddemannskaper ekstremt vanskelig. Vi bor i det landet som er mest utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv i hele verden. Og likevel, nå er vi der vi føler vi skal være. Nå kan vi med hånden på hjertet si at det er godt å være hjemme.