ÅRSMØTE
Siste søndag i januar avholdt vi årsmøte i menigheten. Status for 2008 ble gjort opp både med tanke på regnskap og annet statistisk materiale (medlemstall, frammøte osv.). Det ble også satt opp budsjett for 2009.
Også denne gangen måtte vi tåle en nedgang i antall frammøtte til gudstjeneste og andre samvær. Bare julefesten hadde en klar økning med tanke på frammøte i forhold til året før. Færre folk betyr mindre penger i kassa. Heller ikke i 2008 klarte vi å unngå røde tall i regnskapene.
Det er alltid en vanskelig balansegang å motivere folk for givertjeneste. I tillegg til at hvert medlem binder seg til et fast månedlig beløp som de selv bestemmer størrelsen på, bidrar de med kollekt i forbindelse med gudstjenesten hver søndag. Frammøte og inntekter henger nøye sammen. Jo flere på gudstjenesten desto sunnere ser regnskapene ut. Jo tynnere det ser ut i benkeradene desto mer sliter kassereren med å få endene til å møtes på utgiftssiden. Når vi snakker om disse tingene er det derfor viktig at hovedfokus ikke er på penger. Det viktigste er at folk kommer, så får vi ta en økning i inntektene som en bonus. Folk er viktigere enn penger. Kollekten er en takkegave, ikke en avgift.
Administrasjonen av menigheten skjer gjennom menighetsråd. For tiden består dette av 3 faste medlemmer i tillegg til presten. Totalt har vi 55 registrerte medlemmer. Dette ser imponerende ut. Men over halvparten av disse er ikke aktive, dvs. de har bare forsvunnet stille og rolig uten å melde seg ut eller melde overgang til andre menigheter. For tiden sitter vi igjen med 22 ”aktive” medlemmer. For å beholde status som aktivt medlem, er det nok at de betaler den faste månedlige kollekten. De trenger faktisk ikke møte opp i det hele tatt. Noen kan ikke komme fast fordi de bor for langt borte. De får ivaretatt sine behov for fellesskap ved å gå i andre menigheter, samtidig som de beholder kontakten med vår menighet gjennom nevnte månedskollekt. Noen få av de 22 har sluttet helt å komme og opprettholder heller ikke sine økonomiske forpliktelser. Disse vil etter 2 år bli overført på liste med passive medlemmer. Tilbake sitter vi med 12 medlemmer som bor i nærheten og som kommer mer eller mindre fast til kirke. Av disse tolv skal vi så velge 3 personer som skal sitte i menighetsrådet. Det er ikke lett. Men vi fikk det til denne gangen også. Så langt vi ser var det 3 ansvarsbevisste personer som tar fatt på en ett års periode.
Så får vi arbeide, be og håpe på at flere vil la seg lose inn gjennom kirkedørene og bidra til et positivt mangfold i den lille flokken vår.
Også denne gangen måtte vi tåle en nedgang i antall frammøtte til gudstjeneste og andre samvær. Bare julefesten hadde en klar økning med tanke på frammøte i forhold til året før. Færre folk betyr mindre penger i kassa. Heller ikke i 2008 klarte vi å unngå røde tall i regnskapene.
Det er alltid en vanskelig balansegang å motivere folk for givertjeneste. I tillegg til at hvert medlem binder seg til et fast månedlig beløp som de selv bestemmer størrelsen på, bidrar de med kollekt i forbindelse med gudstjenesten hver søndag. Frammøte og inntekter henger nøye sammen. Jo flere på gudstjenesten desto sunnere ser regnskapene ut. Jo tynnere det ser ut i benkeradene desto mer sliter kassereren med å få endene til å møtes på utgiftssiden. Når vi snakker om disse tingene er det derfor viktig at hovedfokus ikke er på penger. Det viktigste er at folk kommer, så får vi ta en økning i inntektene som en bonus. Folk er viktigere enn penger. Kollekten er en takkegave, ikke en avgift.
Administrasjonen av menigheten skjer gjennom menighetsråd. For tiden består dette av 3 faste medlemmer i tillegg til presten. Totalt har vi 55 registrerte medlemmer. Dette ser imponerende ut. Men over halvparten av disse er ikke aktive, dvs. de har bare forsvunnet stille og rolig uten å melde seg ut eller melde overgang til andre menigheter. For tiden sitter vi igjen med 22 ”aktive” medlemmer. For å beholde status som aktivt medlem, er det nok at de betaler den faste månedlige kollekten. De trenger faktisk ikke møte opp i det hele tatt. Noen kan ikke komme fast fordi de bor for langt borte. De får ivaretatt sine behov for fellesskap ved å gå i andre menigheter, samtidig som de beholder kontakten med vår menighet gjennom nevnte månedskollekt. Noen få av de 22 har sluttet helt å komme og opprettholder heller ikke sine økonomiske forpliktelser. Disse vil etter 2 år bli overført på liste med passive medlemmer. Tilbake sitter vi med 12 medlemmer som bor i nærheten og som kommer mer eller mindre fast til kirke. Av disse tolv skal vi så velge 3 personer som skal sitte i menighetsrådet. Det er ikke lett. Men vi fikk det til denne gangen også. Så langt vi ser var det 3 ansvarsbevisste personer som tar fatt på en ett års periode.
Så får vi arbeide, be og håpe på at flere vil la seg lose inn gjennom kirkedørene og bidra til et positivt mangfold i den lille flokken vår.