IKEA i Kobe…

IKEA butikker har spredt seg ut over store deler av verden. Den 14. i denne måneden ble et nytt utsalg åpnet på Port Island i Kobe. Med en fridag i lommen og ingen bestemte planer for dagen, satte jeg meg på toget for å ta denne nye herligheten innen interiørbransjen nærmere i øyesyn. Port Island er en av de flere kunstige øyene som er blitt anlagt rett utenfor havna i Kobe. Adkomsten er en opplevelse i seg selv. Togene som tar seg av brorparten av passasjertrafikken til og fra fastlandet, er førerløse. Alt er styrt med data. I stedet for hjul av stål, går de på gummihjul. Landskapet som møter en, er også nokså spesielt. Alt er organisert og strømlinjeformet som det var tatt ut av en fremtidsroman. Det hadde nok blitt veldig sterilt hadde det ikke vært for en del parkområder som er plassert som grønne lunger mellom høyblokker og gater. Det er vanskelig å forestille seg at dette en gang var sjø. Men altså, ved hjelp av tid, tålmodighet og svære maskiner har de fraktet hele fjell i bitevis fra området nord for byen ut i havnebassenget.
Men tilbake til vår svenske ”venn”. Det var ingen problem med å finne fram til målet for turen. Stasjonen jeg gikk av på, het Minami Koen, som betyr noe sånt som Søndre Park. I en parentes etter navnet stod det skrevet: ”IKEA mae” som betyr noe sånt som ”Ved IKEA” . Varekjeden har tydelig lagt en god del penger i reklame. Minst et av togsettene var malt over det hele med firmaets logo og bilder som viste hva de solgte, og innvendig var setene trukket med stoff i beste IKEA-stil. Stasjonen vi gikk av på, var også dekorert med bilder og motiver fra nabolandet( Norges) i øst. Her skulle det ikke være noen tvil om hva som ventet en.
Å gå på et slikt sted på en offentlig fridag er aldri smart i Japan. Når det i tillegg ikke er mer enn 2 uker siden åpningen er det for toskeskap å regne. Foran inngangen stod det en tilsynelatende endeløs kø av folk som hadde samme planer som jeg. Normalt sett har jeg ikke tålmodighet til å vente så lenge bare for å komme inn i en butikk, men i og med at jeg hadde reist et stykke for å komme dit, lot jeg det stå til. Det tok nærmere 50 minutter fra jeg stilte meg opp i køen til jeg kom inn gjennom inngangsdøren. Det var varmt, og betjeningen hadde vært så ”omsorgsfulle” at de delte ut en flaske vann til alle.
Jeg gikk like tomhendt ut av butikken som da jeg gikk inn. Inntrykket jeg satt igjen med var: Det er ingen forskjell på IKEA i Japan og i Norge/Sverige, bortsett da fra tekstingen. Den er på japansk.

Banelegemet for toget ut til Port Island

IKEA-interiør inne på toget

Fremtidsby?

Dette var en gang bare sjø.

Stasjonsnavn.

Ingen tvil hvor en er kommet.

Mens vi ventet i 50 minutter på å komme inn kunne vi nyte plakaten med svenske kjøttbullar.

Vi flytter...

Vi har flyttet, ikke bosted, men plassen for utdeling av mat til de hjemløse. Mukogawa heter elva som danner en naturlig grense mellom de to byene Amagasaki og Nishinomiya. På begge sider langs denne elva bor en stor andel av de hjemløse i fylket. Det har lenge vært et ønske om å flytte plassen for utedeling til de hjemløse hit. For noen måneder siden ble det bestemt at vi skulle realisere disse tankene i alle fall to ganger i måneden. 6. april stilte vi oss opp under brua til en av riksveiene som krysser nevnte elv. Det dukket ikke opp mer enn et tjue talls hjemløse denne første gangen. Det er nok flere årsaker til at det kom så få. En er at det tar tid før et nytt sted blir innarbeidet hos dem som er målgruppe for virksomheten. En annen er at matutdelingen denne gangen falt sammen med klimaks for sakurablomstringen (kirsebærblomstringen). På en slik dag valfarter folk til alle steder der det er muligheter for å se sakuratrær i full blomst. Mange mennesker betyr mange tomme øl-eller brusbokser. Da disse boksene er en viktig inntektskilde for mange av de hjemløse, er det forståelig at en del prioriterte sanking av nevnte artikkel fremfor et gratis måltid mat.

Utdeling på ny plass

Hus av blå plastpresenning mellom sakuratrærne.

Sakuratrær i full blomst.