KONBINI OG HANBAIKI

Dersom en er i besittelse av rede penger, er det ingen fare for at man skal sulte eller tørste her til lands, heller ikke etter at vanlige butikker og restauranter er stengt for kvelden. De såkalte Convinient stores, på japanske kalt "konbini", har stort sett døgnåpent. De kan tilby et vel assortert "kriselager" av varer til den som av en eller annen grunn ikke har rukket å gjøre de nødvendige innkjøp for kvelden. Her kan man til og med få kjøpt tobakk, øl, vin og sprit. Ikke særlig sunt for den som skulle slite med alkoholproblemer. En støter på slike utsalg overalt, i alle fall i byene. De er organisert i kjeder under navn navn som "Lawson, Sunkus ( som visst nok er avledet av "thank us"), Am pm osv.

Skulle man ikke ha en slik konbini i nærheten, så finnes det sannsynligvis en eller annen form for automat, på japansk "hanbaiki". De mest hyppige varene som selges via slike, er alle former for drikke, øl og andre alkoholiske artikler innkludert. Men det finnes også automater som selger tobakk, da i form av ferdige sigaretter. Rullings har vi til gode å se i Japan i det store og hele. Noen steder er det også automater som kan tilby mat og diverse snacks. Men det er helst på motorveisstopp ol. Når det gjelder kjøp av sprit og øl, så har det alltid vært aldersgrense på 20 år. Dette stod det skrevet på alle de maskinene som solgte varer sterkere enn surmelk. Men noen kontroll av kundene utover det fantes ikke. I dag er det slik at enkelte maskiner forlanger at man stikker inn en eller annen form for identifikasjon.

Vi har forresten vår egen lille artige opplevelse når det gjelder kjøp via automater. En gang på vei hjem fra sommerferie i Nagano stoppet vi opp på en rasteplass for å strekke på beina og få oss en liten matbit. Det var ingen butikker der, bare automater. Ved siden av de vanlige tilbud om drikkevarer var det en som kunne skaffe til veie varme hamburgere. Vi la på det nødvendige antall mynter, trykket på knappen for det vi ønsket. Etter en liten stund kom det ut en pakke med noe varmt inni som så ut som det vi hadde bestilt. Da vi leste på pakken oppdaget vi at produsenten hadde dristet seg til å skrive navnet på produktet på engelsk. Han hadde ikke vært helt heldig. Med store feite typer lyste det i mot oss: "HUMBURGER". Kanskje var produsenten en ærlig sjel. Det smakte nemlig ikke så veldig godt.