Julen er over, men... 2
"Oi, Lyngdal og Lista er kommet til Japan". Slik var den første tanken som slo oss da vi en kveld under en spasertur i området der vi bor, kom over et hus som var overhengt med lysornamenter som blinket og skinte i alle slags farger. Det var som et utall fyrlykter var satt opp på samme sted. Et av ornamentene viste en julenisse som i beste animasjonsstil, klatret opp en stige for å komme opp på taket. Riktignok var det noe Sisyfosaktig over figueren, for ikke før var han kommet til topps, så var han nede på bakken igjen og begynte klatringen på nytt. I USA, eller i Lyngdal og på Lista ville ikke dette overrasket oss, men i et japansk nablolag synes det litt rart. Det er i det hele tatt underlig at det i et land hvor under 1% av befolkningen er kristne, faktisk er en ganske klar markering av at det er jul. Og det har bare økt med årene. Selvfølgelig kan TV-reportasjer og det at folk reiser mer ut av landet nå enn før, forklare en del. En annen side er den at handelsstanden her til lands for mange år siden fikk øynene opp for hvilket funn julen var med tanke på å fylle opp kassaapparatene. De aller fleste markeringene vi har i løpet av et år i den vestlige del av verden, har også fått sin plass her. Faktisk har japanerne vært før ute med feiring av Valentinerdagen enn hva tilfelle er i Norge. De har til og med laget sin egen variant. 14 februar skal jentene gi sjokolade til guttene, og 14 mars, den såkalte White day, skal guttene gjengjelde med gave til jentene. En trenger ikke mye fantasi for å finne ut at det er mange som tjener på dette. Til vanlig er det vanskelig å formidle kultur. Men dersom den kan bli salgbar og gi stor profitt, ser de fleste hinder ut til å være overvunnet.