Jordskjelv

Forleden dag var vi på ei øy som heter Awaji. Den ligger vest for Kobe. På denne øya ligger det et museum eller et slags monument over det store jordskjelvet i 1995. Det som var utstilt var ikke prangende, men gjorde likevel sterkt inntrykk. Over en del av forkastningen som var oppstått, var det satt opp en stor byggning. Vi kunne tydelig se hvordan skjelvet hadde løftet noe av det som var et slett stykke land slik at det ble dannet en avsats på rundt en meter. Asfalten og de sementerte grøftene til vei som hadde krysset området, hadde beveget seg godt til den ene siden. En enebolig med hage lå bortenfor dette bygget. Inne i huset var det rekonstrert en scene der store skap var veltet overende og dekketøy og annen kjøkkenutstyr lå hulter til bulter utover golvet. Den ene delen av muren som gikk langs eiendommen, var flyttet rundt en meter og det var åpnet en bresje nesten like bred som en port.

Det var også mulig å teste en jordskjelvsimulator. Det var ganske enkelt en modell av et rom i full størrelse som kunne beveges etter samme mønster som under et jordskjelv. Vi så noen som prøvde denne. De ble utsatt for heftige kast sideveis og opp og ned. Vi nøyde oss med se det hele på avstand.

Vi har vært på museer og utstillinger som har vært mer prangende og spektakulære enn denne, men de har likevel ikke gjørt slik inntrykk som det vi så her. Når en fornemmer de enorme kreftene som naturen kan oppvise, blir et menneske med ett så lite og hjelpeløst. Vi opplevde ikke selv det store jordskjelvet i 1995. Men vi har opplevd mindre kraftige skjelv. Når vi hører den karakteristiske duren og merker at huset begynner å bevege på seg, da er det som om hjertet stopper opp noen slag. Når vi så tenker over hvordan et skjelv om det er kraftig nok, i løpet av få sekunder kan vri stålbjelker som de var tynne rep, rive overende stykker av store motorveier, rasere svære byggninger og drepe flere tusen mennesker, manes det til ydmykhet. I vårt stille sinn sender vi en bønn mot himmelen og sukker:"Hold meg i hånden Gud. Nå ser jeg hvor avhengig jeg er av deg."

Bildet er tatt fra jordskjelvmuseet på Awaji.

En kan tydelig se hvordan forkastningen går nedover langs veggen.