OM Å TA BILDER

Det er ikke alltid lett å finne gode motiver for forografering. Men noen ganger dukker de plutselig opp. Da er det tre betingelser som må være til stede forat man skal kunne forevige situasjonen eller stemningen. Det ene er om man i det hele tatt har kamera med seg. Det andre at man er rask nok til å trykke på utløsermekanismen. Det tredje er hvorvidt det i det hele tatt passer seg å ta bilde ut i fra hensyn til alminnelig sømmelighet. Det siste særlig med tanke på hensyn til personvern og folks privatliv. Når man kommer til en fremmed kultur har man lett for å se alt rundt seg med turistens øyne. Dette er til for min skyld, ergo det er fritt fram å knipse vilt rundt seg. Har man bodd her en stund, blir man mer kritisk. Man ser ikke lenger med turistens øyne. Ikke så å forstå at man er blottet for fristelser når de gode motivene melder seg. Noen ganger klør det skikkelig i avtrekkerfingeren etter å brenne av et godt bilde. Man gjør det bare ikke. Det ville bli et skikkelig overtramp i forhold til privatlivets fred. En kan noen ganger spør om lov til å ta bilde, som var tilfelle med bilde under. Problemet er at oppstilte bilder ikke alltid blir særlig gode og man går glipp av øyeblikkets atmosfære. Konklusjonen er, man må enten få seg en durabelig sterk telelinse, eller avstå fra en del motiver. Men selv med telelinse til rådighet må man tenke før man knipser. Det er mennesker med tanker og følelser vi tar bilde av. De er ikke bare motiver for knipseglade turister.

Hadde jeg hatt et kamera ville jeg likevel ikke tatt bilde.

Jeg hadde akkurat svingt sykkelen inn på plassen foran det lokale postkontoret. En dame på scooter som var kommet før meg, hadde parkert rett ved siden av. Fra en strandkurv som hun hadde plassert på "dørken" mellom sete og styre, tittet det opp en underlig framtoning. En liten puddellignende hund med skaut. Jeg har sett hunder ikledd regnfrakk, jakker bukser og diverse andre gevanter. Men det er først gang jeg har sett dem med skaut.

I det hele tatt er det stadige overraskelser med hensyn til hvordan folk steller med sine kjæledyr. Man snakker om å lufte hunden. Slik jeg ser det betyr det at hunden blant annet skal få mosjon. Men noen ganger ser det ut til å være helt snudd på hodet. Enkelte hundeeiere har kommet med sine kjæledyr i en babysele på magen, eller trillende med dem i en vogn. Men da er det ikke lenger eieren som lufter hunden, men hunden som lufter eieren. Slike situasjoner er gode motiver, men hadde jeg hatt kamera ville jeg likevel ikke ha tatt bilde, i alle fall ikke uten å ha spurt på forhånd. Men selv det har jeg en viss sperre for.

Rebekka Gitlestad sammen med to kimonokledde damer i Kyoto.