Skrivetørke og data mus

Til innlegget kom på trykk i går har det vært skrivetørke i over et år. Jeg hadde tenkt å komme i gang igjen på nyåret i år, men en kraftig senebetennelse i høyrearmen satte en stopper for det. Tennisalbue, muse arm, kjært eller rettere sagt ukjært barn har mange navn. Det er underlig å tenke på at en slik liten gjenstand som en data mus skal kunne forårsake så mye ugreie. Et halvt år er gått, og med mange timers massasje og akupunktur er jeg på bedringens vei.
Verst var det ikke med verkingen. Det tok en sprøyte kur seg av ganske fort. Men det var tydeligvis noen nerver som var kommet i klemme, slik at jeg kjente ilinger nedover høyrearmen helt ut i fingrene. Pekefingeren er fortsatt nummen, men ikke verre en at jeg nå kan fungere så noenlunde normalt. Moralen er: sitt ikke for lenge med pc-en. Selv det som tilsynelatende er et flott hjelpemiddel er helseskadelig dersom en bruker det feil. Hyppige pauser der en rister løs er viktig. Litt god gammeldags gymnastikk er heller ikke å forakte. Om mulig bruk tastene i stedet for musa i størst mulig grad. PC er bare et verktøy. Om mulig bør en unngå at den tar alt for stor plass i livene våre.

Her ser dere synderen. Den er liten, men farligere enn den ser ut.