VI ER NÅ LANGT BORTE FRA DER DET SKJER... Tirsdag i denne uka fikk vi berordring om å forlate Japan. Begrunnelsen var den usikre situasjonen ved kjernekraftanlegget i Fukushima og det råd UD gav i den forbindelse. Det var ikke godvillig vi reiste. Det opplevdes slett ikke som noe lettelse å få halve jordkloden mellom oss og Japan. Det var tungt å bare kaste ansvaret over på andre for så selv å søke tryggheten i gamlelandet. Vi aksepterer avgjørelsen til våre ledere, men hadde blitt igjen om vi hadde hatt muligheten til å velge selv. Rent følelsesmessig føler vi oss i et vakum. Vi er verken i Norge eller i Japan. Når vi først er inne på dette med trygghet, så har vi i dag fått en påminnelse om at Norge heller ikke alltid er så trygt at det gjør noe. Den første nyheten som møtte oss etter at vi våknet i morges, gjaldt et mord som var begått i løpet av natta, mens vi sov trygt i våre senger under en kilometer unna.
JAPANSK DISIPLIN Det inntrykket som er gitt gjennom media, at japanere er et disiplert folkeferd, stemmer med det vi kjenner fra alle de årene vi har bodd der. Mange andre steder ville det ha skjedd en plyndring i stor stil når slike kaotiske tilstander oppstod. En hver fikk berge seg som best en kunne. Så er ikke tilfelle i Japan. Der utvises en eksemplarisk disiplin og tålmodighet. Plyndring forekommer knapt. Selv i de områdene hvor man har hatt knapphet på alt, har man vist hensyn til andre når man har foretatt sine innkjøp. Man har unngått hamstring i stor stil. Folk har vært inneforstått med at varene skal fordeles på mange. Her har det ikke vært noe "først til mølla først male"prinsipp.
MANKO PÅ BATTERIER
Når vi først er inne på dette med hamstring så kan vi nevne at det som først forsvant fra butikkene i området der vi bor, var lommelykter og storer batterier. Disse tingene er noe av det viktigste en kan legge opp i en såkalt nødpakke som alle anbefales å ha stående i tilfelle jordskjelv. Egentlig var det ikke hamstring i vanlig forstand. Men mange har tenkt det samme på samme tid, nemlig at nødpakka ikke var komplett, og at det nå var på tide å få den i orden. Vi var innom 6-7 forskjellige steder, både elektriske forretninger og supermarkeder, men det var ikke så mye som en lommelykt og et lommelyktbatteri å oppdrive.
VIRKELIGE HELTER Nå er vi spente på hvorvidt de klarer å stanse den negative utviklingen ved kjernekraftverket i Fukushima. Vi er nødt til gi en stor honnør til de arbeiderne som har har satt liv å helse på spill for å hindre en total nedsmelting i reaktorene. Disse er i sannhet helter.