Nytt tak tak på kirke og prestebolig på Mukonoso

Mukonoso menighet har eksistert i over 40 år. Presteboligen ble satt opp først, så etter et par tre år ble kirken bygget. 40 år for en bygning i Japan regnes for lang tid. Ofte når et hus blir så gammelt er det mest vanlig at det blir revet. Så settes det opp et nytt helt fra grunnen av. Men dette krever en god del penger. Når bygg som en liten menighet har ansvar for begynner å få de skavankene som tid fører med seg, er derfor nybygg svært ofte uaktuelt. For noen år siden hadde vi en taklekkasje på boligen her på bruket. Vi fikk stanset den midlertidig, men vi visste godt at vi på et aller annet tidspunkt var nødt til å legge helt nytt tak. Selv om vi ikke hadde hatt noen lekkasje i kirken regnet vi med at taket der heller ikke var i den beste forfatning. Vi diskuterte problemet på årsmøtet i januar i år, kontaktet flere bygningsfirmaer for anbud, og falt ned på det som fremstod som mest troverdig. Så fikk vi ordnet lån fra Kinkikirken sentralt og satte i gang. I rundt en måned var kirke og bolig pakket inn i en slags nettingpressening. Under rivningen av de gamle takene kom det for dagen en god del råteskader. Sannsynligvis hadde det vært lekkasje flere steder enn det vi hadde vært klar over. Litt av et sjokk fikk vi da de skulle reparere taket tårnet. Korset i kirken var holdt oppe av et jernstativ som var festet med bolter. Flere av boltene var rustet i filler. Det var bare et spørsmål om tid før et kraftig vindkast ville ha feid hele stasen rett ned på gata foran kirken.
Men så en dag kunne byggene "avdukes". De stod fram med helt nye tak i en varm og dyp grønn farge. Det var litt av en ansiktsløftning. Og best av alt, vi trengte ikke lenger engste oss for lekkasje.
Utfordringen som ligger foran oss nå, er å betale tilbake et lån på 5,5 millioner yen (ca. 330.000 norske kroner). Vi har et gjennomsnittlig frammøte til gudstjenesten på mellom 15 og 20 mennesker og ikke alle av disse er medlemmer av menigheten. Så det blir litt av et løft. Men vi er imponert over giverinnsatsen i denne lille flokken. Her har vi ingen stat elle kommune som kan spe på med midler.

En annen utfordring er å fylle opp kirkesalen med flere mennesker. En kirke er ikke først og fremst en bygning, men et fellesskap av mennesker som tror på Jesus. Sist søndag kom vi et lit steg videre i den prosessen. En kvinne som hadde kommet hit til menigheten i mange år bestemte seg i fjor for å bli kristen. Siste søndag i juni i år ble hun lagt til menigheten ved dåp. Hun viste tydelig glede over å ha kunnet ta steget fullt ut, og vi gleder oss med henne.

Kirken før reparasjon

Under reparasjon

Etter reparasjon