Marinbakonsert på julefesten

TILBAKEBLIKK

Vi kaster et kjapt blikk på bloggloggen og ser at det siste som ble sendt her fra Mukonoso, ble skrevet 21. juli i fjor. Det betyr ikke at det ikke har skjedd noe her i løpet av denne tiden, men er mer uttrykk for det vi kan kalle en skrivetørke.
Nei, høsten har så absolutt vært begivenhetsrik. Vanligvis etter sommerferien, settes alle kluter til for å forberede basaren, eller Matmonsmarkedet som vi kaller det hos oss. Så også denne høsten. Det skal en del hender til for å få det hele på skinner. Alle tok sin tørn, noen mer enn andre. Siste lørdag i oktober kunne vi så åpne dørene og ønske folk velkommen. Her var et variert utvalg av ting som var gitt, laget og bakt. Noe var billig, men noe krevde at man gravde litt dypt i lommene for å hoste opp nødvending kapital. Alt i alt kom vel rundt 100 med smått og stort innenfor dørene denne dagen. Utbyttet var det heller ikke grunn til å grine på nesa av. Vi fikk inn litt mer i år enn i fjor. Noen kom også innenfor kirkedørene for første gang i sitt liv og så at det kanskje ikke var så farlig som de trodde.
Julearrangementene våre ble godt besøkt. Til barnefesten hadde vi gjort ferdig 35 gaver på forhånd. Det kom i alt 34 samt noen av foreldrene. Godt beregnet!?
Den "store" julefesten, 23.desember gav oss for en gangs skyld følelsen av at kirken var for liten.
Året før var det kommet rundt 65. Vi hadde laget program til festen på forhånd, og tenkte vi tok godt i når vi trykte opp 75 hefter. Da alle hadde kommet på plass, var det ett fattig programhefte igjen, og det var til gjengjeld blankt inni. Noe hadde skjedd feil under trykken. 74 med smått og stort! Det er ikke så ofte vi får anledning til forkynne evangeliet for så mange mennesker.
Som året før var en av postene på programmet marimbakonsert. Det var på tredje året at de tre damene stilte opp frivillig for å glede oss med flott musikk.
Med alle disse menneskene innenfor dørenem tok det sin tid med bevertningen. Det skal noe til å servere kaker til så mange. Ikke alle fikk sitte ved bord. Noen måtte balansere kaketallerken på fanget. Men alt i alt var det ingen sure miner. Alle så ut til å trives.

Januar er også tid for årsoppgjør. Dersom gode statistikker er en indikasjon på at alt er vel, må menigheten sies å være svært så oppegående. Med tanke på frammøte og økonomi, er det gode tider. Nå er det ikke statistikker og tall som bygger en menighet, men for en kort stund kan vi unne oss gleden over at så mange har kommet innefor dørene. De har jo tross alt fått med seg et Gudsord eller to i året som gikk.

Julelunsj

Gaveutdeling barnefesten

Basaren