MOBILTRENGT

Det hender at naturen krever sitt så til de grader at vi nesten må slå knute på beina for at ikke vi skal være nødt til å skifte alt av klesplagg nedenfor beltestedet. Er man heldig og finner et dertil egnet sted, kan man trygt tre av på naturens vegne som det så fint og bluferdig heter, uten de fatale konsekvenser. Forleden dag etter en sjekk hos legen, var jeg inne på sykehusets toalett. Da jeg gikk ut av båsen jeg hadde valgt for anledningen, så jeg til min store forskrekkelse en mann som stod oppstilt ved urinalen i et av naturen påkrevd ærend, samtidig som han snakket høyt og uanfektet i mobilen. Snakker om å slå to fluer i en smekk!?

Jeg har ikke så mye til overs for den nesten sykelige klattingen på disse nytmotens kommunikasjonsgreiene. I sin tid, før de ble allemannseie, ble de kalt for jappe-bamser. Jeg har for lengst konstatert og nesten akseptert at det har utviklet seg en mobil-avhengighet som er hinsides all fornuft og folkeskikk. Men at trangen til å ringe i mobilen er så sterk at man mååå gjøre det samtidig som man er ute i et annet høyst nødvendig ærend, gjør at man må finne opp et nytt ord i det norske språk. Tidligere har vi snakket om å være dotrengt og tissetrengt, men nå kan man også snakke om å være mobiltrengt. Hei, Alexander Graham Bell, hva har du satt i gang? Jeg lengter tilbake til sveivetelefonens dager.
Ha en riktig god helg!