Desember, kulde, julegrantenning og hardingfele.

Så er den over oss igjen, kulda som biter seg fast i øreflippene og skjærer gjennom marg og bein med en gang vi våger oss utendørs en tidlig morgenstund eller etter at sola har gått ned og lagt verden omkring oss i skygge. Selv om vi pakker rundt oss med vinterdyne og ulltepper når vi legger oss om kvelden, er vi ikke garantert å slippe unna Hr. Frost sine luner og påfunn. Skulle vi være så uheldige å stikke ei lita tå frem fra vårt trygge gjemme under ei varm dyne, er han der med en gang og kniper tak med sine frosttenger, alt mens han flirer rått: ”Der fikk jeg deg din stakkar.”
En skulle tro dette var en skildring fra Røros, Svalbard eller andre lignende kalde steder, men så er ikke tilfelle. Vi er fortsatt i Amagasaki, nabobyen til Osaka. Vi befinner oss omtrent like langt syd som det nordlige av Afrika, og det er ikke et slikt sted vi assosierer med vinter og frost. Men vinter er det, og vinteren er kald. Ikke så at nivået på kvikksølvet på gradestokken imponerer, men vi fryser mer her i Japan enn hva er tilfelle i Norge. Mye kommer nok av at husene ikke er beregnet på å oppmagasinere varme og holde kulda ute. Vi fyrer for kråkene. Husene er bygd for sommerbruk. Søndag morgen kunne gradestokken utenfor kjøkkenvinduet fortelle oss at temperaturen var på -3 grader. Det er ikke vanlig at temperaturene er så lave tidlig i desember. Slikt er mer normalt for januar og februar. Vi håper ikke dette er en trend.
Desember, advent og snart jul. La gå at det er kaldt. Det lyse og vakre med høytiden vi går inn i er til en viss grad kompensasjon for litt hutring og frysing.
1.desember overvar vi tenningen av julegrana utenfor rådhuset i Osaka. Treet er en gave fra Drøbak, nissebyen i Norge, til Osaka som er et symbol på vennskap mellom disse byene. Før julegrantenningen var det musikalske innslag fra et halvprofesjonelt hornorkester knyttet til Osaka politidistrikt. De vartet opp med forskjellige melodier som har tilknytning til julen. Det hele ble åpnet med ”Det lyser i stille grender”. Med ett var vi henført til den andre siden av kloden, til gamlelandet.
Selve tenningen av treet var et kapittel for seg. Etter de sedvanlige hilsenene fra ordførere i Osaka og Drøbak, stilte 8 mannspersoner, 6 japanere og 2 nordmenn, seg opp bak et langbord, tok på seg hvite hansker og etter nedtelling på norsk, trykket på hver sin bryter.
I tillegg til lysene på grana, tentes også et lysarrangement som strekke seg rundt 500 meter nedover forbi langs rådhuset.

Etterpå måtte Norges ambassadør til Japan til pers med en hilsen han også. Arrangementet ble avrundet av ei japansk jente som spilte hardingfele. Hun har faktisk studert dette instrumentet på Høgskolen i Bø (Telemark). Hun gjorde absolutt en god figur.
Når dere kikker på bildene, legg merke til trafikkskiltet med nisse på. Dette vakte allmenn munterhet.
I dag skriver vi tirsdag og temperaturen er en del høyere. Vi har fått en visitt av et lite lavtrykk. Vi får glede oss over dette så lenge det varer. Dessverre er det nok ikke lenge før temperaturene stuper ned mot null og under det igjen.

Orføreren i Drøbak og nisseskiltet

Julegrana fra Drøbak

Japaner spiller på hardingfele

Lysearrangement