Preken med eller uten stil.

Nok en søndag er over. I morgen er det mandag og fridag. Det skal bli godt. Det har som vanlig vært en stri uke. Ikke fordi vi har fått utrettet så mye, men vi bruker mer tid her enn hva vi ville gjort hjemme i Norge på grunn av språket. For eksempel i forbindelse med prekenforberedelser, er det ikke bare innholdet som skal holde mål, det skal også presenteres på et noenlunde forståelig japansk. Dermed går det atskillig med tid til å finne de rette ordene. Prekenmanus skrives på norsk. De første årene skrev jeg på japansk. I og med at jeg fikk prekenen rettet av en japansk medarbeider, ble det nok et forholdsvis korrekt språk. Men jeg tror ikke det var så givende for forsamlingen å høre meg stotre og stamme gjennom manuskriptet. Etter noen år fant jeg ut at jeg ville lage manus på norsk for så å ”simultanoversette” mens jeg stod på prekestolen. Og slik har jeg fortsatt fram til i dag.

Jeg må selvfølgelig gå gjennom prekenen for meg selv muntlig på forhånd. Men det er alltid en mulighet for større eller mindre tabber. Det har hendt at jeg har begynt på en setning som jeg ikke var helt sikker på om jeg klarte å fullføre. For språklige feinsmeckere har det nok vært en nedtur at jeg har servert prekenen i en mer eller mindre fri oversettelse fra norsk til japansk, men det er nok en bedre ”prekenopplevelse” for de som skulle høre på. Jeg kan i alle fall våge å løfte blikket av og til for å se utover forsamlingen.
Prekenene blir tatt opp på bånd og kopiert for distribuering til de som for en lengre periode ikke har muligheter til å komme på gudstjenesten. Når jeg hører det ferdige resultatet grøsser jeg. Maken til snøvling og slurvete språkføring. Det må da være noen som er flinkere enn dette i japansk, og som kan presentere et bedre resultat enn det jeg gjør. Men av en eller annen grunn er de ikke her. En tidligere misjonsprest her i Japan, fortalte om en gang han var på kurs i tropemedisin. Lederen for kurset sa at det sannsynligvis fantes mangfoldige mennesker som ville kunne gjøre jobben bedre og mer profesjonelt enn dem selv. ”Men dere er de beste som er tilgjengelig.” sa han til dem. Ordene har trøstet meg mang en gang. Det vil alltid være noen som er mye flinkere enn oss, men de er ikke her når vi trenger dem. Vi er de beste som er tilgjengelig.