Bli kvitt mora di når hu er fylt seksti!

En nokså makaber overskrift, men så er det også en temmelig makaber historie. Vi hadde vært på tre dagers høstferie til Nagano fylke, nærmere bestemt Nojiriko, en innsjø som ligger noen mils vei nordvest for Nagano, vertsbyen for de olympiske vinterlekene i 1998. På hjemveien kom stoppet vi på et serviceområde langs motorveien som bar det noe underlige navnet Obasute. Det betyr noe slikt som "å bli kvitt mor". Stedet lå et lite stykke opp i fjellet med praktfull utsikt over Nagano by og omkringliggende områder. Rett foran utsiktspunktet var det plassert en opplysningsskilt som fortalte om opphavet til dette noe groteske navnet.

Vi må gå en del hundre år tilbake i historien. En lokal føydalherre gav ut et dekret om at alle i hans område måtte bøte med livet når de passerte seksti. Det vanlige var at barn da tok sitt opphav med opp i fjellene og etterlot dem der. Legenden sier at en mann bar sin gamle mor på ryggen opp til stedet han skulle etterlate henne. Moren bad sønnen like godt å bryte av en grein og slå henne i hjel med en gang i stedet for å la henne dø sakte men sikkert av sult. Dette sjokkerte mannen såpass at han innså hvor galt det hele var. Han snudde helt om og tok sin mor med tilbake til huset sitt og gjemte henne under golvet.

Etter en tid bad føydalherren folk om å løse et par problemer for ham. De var nærmest for gåter å regne. Hva som ventet dem om de ikke klarte det, husker jeg ikke nøyaktig, men med tanke på det dekretet han allerede hadde utstett, var det sannsynligvis ikke noe hyggelig.

Den første oppgaven gikk ut på at de skulle flette et tau av aske. Folk grublet veldig uten at de kom på noe vettugt. Mannen som hadde sin mor skjult under golvet, rådspurte henne, og hun hadde løsningen. En skulle flette at tau av grass som var gjennombløtt i vann, og så la det ligge i ilden til det brant helt opp. Alt ville til slutt bli til aske, men tauet ville beholde sin opprinnelige fasong. Mannen gjorde som moren sa, og se, aska som lå tilbake hadde nøyaktig form som et tau. Føydalherren fikk vite om dette og ble mektig imponert.

Den neste oppgaven var like vanskelig. De skulle ta en stein med et hull som gikk i krappe svinger og buktninger fra den ene siden og ut på den andre. Gjennom dette hullet skulle de tre en tråd. Folk prøvde, men fikk det ikke til. Også denne gangen ble mora under golvet spurt til råds. Hun bad sønnen smøre honning rundt hullet på baksiden av steinen. Så skulle han fange en maur, knytte tråden rundt magen på den og sende den inn i hullet fra forsiden. Da dette også viste seg å fungere, ble føydalherren enda mer imponert. Mannen som hadde vært dradd mellom det å spare sin egen mor og være en lydig undersått, klarte ikke å holde på sin hemmelighet lenger. Det var ikke han som hadde løst oppgavene, men moren som han hadde gjemt under gulvet på huset sitt. Men herren var fortsatt så imponert over hvor klokt de to oppgavene var løst han han opphevet dekretet om at alle over seksti skulle bøte med livet.