Jul.

For mange år siden, sånn like før jul, spurt ungene oss om ikke de fikk lov til å lese juleevangeliet denne gangen. Vi hadde ingen motforestillinger til det tvert i mot. Men da kvelden kom og vi hadde satt oss til bordet klar til å høre julebudskapet nok en gang, fikk vi oss en aldri så liten overraskelse. I stedet for å lese fra bibelen, hadde de laget sin egen bokrull, der de hadde skrevet av teksten fra Lukas kapittel 2. De leste litt hver. Til vanlig hadde vi lest teksten i Lukas 2 fra vers 1 til og med 20. Det slutter jo med at hyrdene vendte tilbake til sitt mens de priste Gud for alt de hadde sett og hørt. Men ungene hadde gjort en grundig jobb. Ikke nok med at vi fikk alt om innskrivning i manntall, fødsel i Betlehem, hyrder og engler, de fortsatte ufortrødent med omskjærelse, besøk i tempelet der de nybakte foreldrene traff Simeon og Anna, og rundet det hele av med at Jesus tolv år seinere på nytt kom til tempelet i Jerusalem. Til å begynne med syntes jeg dette ble noe langt. Vi hadde bare ikke hjertet til å avbryte dem. Seinere har jeg tenkt over denne sjarmerende episoden. I den teksten vi alltid hadde pleid å lese, står det at englene fortalte hyrdene at det var født en frelser, men ingenting om hva smerte denne frelsen ville koste. Det får vi først høre i avsnittene som kommer etter selve juleevangeliet. Når vi leser fortsettelsen til juleevangeliet aner vi at dette ikke bare dreier seg om en glad fødselsfest, men om en fødselsfest som ble feiret med såre undertoner. " Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd." Både moren og det lille barnet som ble født i en stall, ville oppleve smerte. Barnet smerte ville være kors og død når han ble voksen, og morens smerte ville være det å se sin sønn dø på slik en grusom måte. Sannheten er uhyggelig, men nødvendig. Jesus ble født for å dø, dø for å sone straffen for alle våre synder. Dersom vi bare nøyer oss med de 20 første versene hos Lukas, har julebudskapet lett for å bli en sentimental fødselsfortelling. Det går en rød tråd fra krybben til korset. Det må vi aldri glemme. Ungene hadde rett der de leste videre. Det ble en preken for meg og lærte meg å se juleevangeliet i et litt annet perspektiv.

Fortsatt god jul, og et godt nytt år!