Godt nytt år!

Bedre seint en aldri, men desverre, noen er seinere enn andre, i alle fall hva nyttårshilsener angår. I år er det museår, eller rettere sagt rotteår i Japan. Det betyr ikke nødvendigvis at bestanden av disse noe forhatte gnagerne er større enn ellers. Men i henhold til en gammel tradisjon har hvert år i en syklus på 12 et eget dyresymbol. Disse dyrene representerer forøvrig hvert sitt stjernetegn. Det hele har sitt opphav i Kina, der det i følge en gammel legende ble holdt kappløp mellom tolv forskjelllig dyr. Deltakerne var, rotta, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hesten, sauen, apen, hanen, hunden og villsvinet. Den som kom først fram var villsvinet, og deretter fulgte de andre dyrene i omvendt rekkefølge av det som her er nevnt. Da så dyrene skulle få tildelt hver sitt år, ble rekkefølgen snudd, og rotta kom først etterfulgt av oksen, tigeren osv. Siden årets dyresymbol er rotta, betyr det at én syklus er endt og vi har tatt fatt på en ny. Som en kuriositet kan nevnes at vi begge to er født i sauens år. Det høres kanskje ikke så smigrende ut.

I Japan er det ikke så vanlig å skrive julekort, men til nyttår selges det og lages det nyttårskort som er påtrykt nummer som trekkes ut som et lotteri. Naturlig nok forestiller bildet på disse ei rotte i en eller annen fasong. Kortene blir skrevet og sendt ut i godt tid før det gamle året er omme, men blir først lagt i postkassene nyttårsdag som er den største høytidsdagen i Japan.

(Kilde til informasjon om 12 dyretegn: "A Bird's-eye View of Japan", Japan Travel Bureau.)

Vi er godt i gang med 2008. Kinkikirken, det kirkesamfunnet vår menighet er en del av, har hatt sitt nyttårsmøte. Til helgen skal vi ha årsmøte med rapporter om året som gikk, og visjoner om året som kommer, i tillegg til valg av menighetsråd. Årsmøtet, en tid for å gå igjennom det som har vært, å drøfte rikets tilstand så og si. Det er ikke alltid like festelig. Særlig ikke når kurven på statistikkene i stor grad peker nedover. Det er en liten flokk som utgjør menigheten, og en person representerer en ikke liten del. Mange lurer nok på om vi er klin kokos som "kaster bort" livene våre her ute, langt borte fra hjemlandet på noe som er så lite og puslete som det vi tilsynelatende holder på med. Vi hadde heller ikke gjort det hadde det ikke vært for det at vi tror på en Herre og frelser som en gang sa:"Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til mine disipler..." Vi går ikke av tvang. Men vi går fordi han selv kom til jorden for vår skyld, led og død som en soning for våre synder, og stod opp fra de døde tre dager seienere. Vi har fått et budskap av ham, evangeliet. Dette er noe vi ikke skal holde for oss selv, men gi videre til andre som en stafettpinne. Altså er vi her i Japan, i en liten menighet som strever hardt for å holde det gående.