Langfredag

I en tidligere blogg skrev vi om altertavla i Mukonoso Lutherske kirke der vi arbeider. Den forteller med enkle buer og linjer beretningen om Jesus og de to røverne på korset. I de første 1 1/2 årene vi var her i Japan var denne altertavla den eneste prekenen vi forstod noe av. Vi har naturlig nok fått en særlig forkjærlighet for nettopp dette stykke kirkekunst. Men mer enn at den hjalp oss med litt ukentlig forkynnelse i en tid som analfabeter i det japanske språket, så er det innholdet den formidler som gjør at den betyr så mye for oss.

Begge de to røverne var dødsdømte. Den ene er full av sinne og forbitrelse mot alt og alle. Han slynger ut mot Jesus: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!"

Den andre ser at det ikke nytter å bruke de siste timene og minuttene av sitt liv på å pleie sinne og hat. Først sier han til sin skjebnefelle: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt." Så vender han seg til Jesus: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Svaret han får, blir til trøst og håp når han skjønner at et bortkastet liv er i ferd med å ebbe ut uten at han har noen mulighet til å begynne på nytt. "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."

Denne beretningen har vært til håp og trøst for anfektede sjeler hele tiden siden, og vil forhåpentligvis være det også i fremtiden. Jesus døde for alle, også for dem som ikke ser ut til å gjort annet enn ondt. Han tar i mot alle dem som vender seg til ham slik som denne ene røveren gjorde.

Det er langfredag, og heller ikke denne dagen markeres med rødt på japanske kalendre. Men det er ikke nødvendig for å kunne be: "Jesus, husk på meg også selv om jeg har vært en tosk!"