Palmesøndag



Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,

på den unge eselfolen.

Det var ingen tilfeldighet at Jesus valgte et esel når han for siste gang skulle inn gjennom byporten i Jerusalem. Han ønsket å proklamere noe spesielt. Han var konge, Messias, Guds salvede. Men hvorfor da ikke ri på en hest for riktig å vise sin kongeverdighet? Eselet var også et kongelig ridedyr, men det ble brukt først og fremst når kongen kom i fredelig ærend. Når han red ut i kamp eller skulle demonstrere makt, brukte han en hest. Jesus skulle også utkjempe en stid, men ikke mot mennesker, og slett ikke mot romerske soldater. I den kampen han skulle utkjempe ville det ikke hjelpe om han hadde titusen, ja hundre tusen veltrente stridshester. Synet av Messias ridende på et esel var et heller patetisk syn for en veltrenet romerhær, men for hans motstander var det mer skremmende enn all verdens militærmakt. Han kom som en fredskonge, han ønsket ikke å bruke rå makt eller vold. Han kom i ydmykhet, og våpenet han brukte mot sin motstander var sitt eget liv. Han var Guds lam som ble gitt som offer for å sone all verdens synd. Han var Messias som med sin svakhet vant over den hardeste av alle motstandere, djevelen.Han tok fra ham det våpenet han hadde brukt mot oss mennesker fra den alle første tid, synden.

Welhaven sier i et av sine dikt:"...Seiers sak, vinnes kun i nederlag.." Sett med menneskelige øyne led Jesus nederlag da han døde på korset, men over den onde vant han en stor seier. Det var denne siste turen inn i Jerusalem, vandringen opp via Dolorosa til korset, som djevelen fryktet mer enn noe annet. Alt ville være tapt for ham dersom Jesus nådde fram til korset, men det evige liv ville være vunnet for hver den som kom til tro på denne kongen som hadde valgt et esel som sitt kongelig ridedyr.