Skjærtorsdag.

Det er en vanlig vårdag. Blomstene på sakuratrærne er sprunget nesten helt ut. Hvor jeg enn snur og vender meg lyser det mot meg med et hvitrosa skjær. I gatene iler folk fram og tilbake, noen på vei til jobb, andre til butikken for å gjøre sine daglige innkjøp. Det er 5.april og skjærtorsdag. Men alle de japanske kalendrene har markert datoen med svart. Med andre ord, her er det en vanlig hverdag. Skolene har fri, men det har ingen ting med påsken å gjøre. Det japanske skoleåret slutter nemlig alltid i mars, og et nytt begynner i april. Litt underlig å tenke på at påsken er så til de grader blottet for fridager. Det blir ikke så mye høytid ut av det, eller...? Når jeg tenker over det, så er det nødvendigvis ikke mer høytid i Norge heller, selv om påsken er aldri så mye spekket med røde dager. For at dagen i dag skal kunne bli en virkelig høytidsdag, så er det i grunnen nok at vi åpner hjerter og eventuelt munn og tar i mot når vi hører ordene: Kristi legeme gitt for deg! Kristi blod utøst for deg! Det trenger vi ikke røde tall på kalenderen for å få til.