Hjelp vi hører stemmer (I)
Forleden dag holdt Dagny på med å bake småkaker til basaren. Plutselig hører hun en damestemme på japansk som sier: ”Lufta er skitten, åpne vinduene!” Det samme blir gjentatt flere ganger. Det er ingen andre enn henne på kjøkkenet, så hun føler seg noe utilpass over å høre stemmer på denne måten midt på blanke ettermiddagen. Det er i grunnen et dårlig tegn. Etter at den første forskrekkelsen har lagt seg, skjønner hun at det må være den kombinerte gass og røykvarsleren som henger høyt opp på veggen rett over komfyren. Normalt setter slike varslere i gang med en intens pipetone slik som røykvarslere vanligvis gjør. At den kommer med et ferdig innspilt muntlig budskap har vi ikke vært klar over. Etter å ha summet seg litt åpner hun så vinduene, og stemmen gir seg med det.
Det er godt at man ikke har varslere som sier fra om rot i huset også. Da ville vi ha hørt stemmer hele tiden.

Hjelp vi hører stemmer (II)
Samme kveld sitter John Olav ved key-boardet (et slags elektronisk orgel) og øver på noen salmer til gudstjenesten dagen etter. I det han legger fra seg salmeboken hører han et forferdelig kvinnehyl skjære gjennom stillheten. Det er akkurat som det kommer fra gata utenfor huset. Han kjenner at hjertet øker takten dramatisk. Noen er i alvorlig fare. Han reiser seg for å kikke ut. Da kommer han plutselig på at key-boardet har en del knapper som skaper diverse effekter. Han ser etter. Ganske riktig, en av knappene utløser et kvinnehyl som passer rett inn i en grøsser. Den er blitt utløst i det han legger fra seg salmeboken på panelet på instrumentet. Han puster lettet ut.
Både stemmen på kjøkkenet og kvinnehylet har en udramatisk forklaring. Vi har ikke begynt å høre over oss, ikke ennå i alle fall.

Kombinert gass og røykvarsler får oss til å høre stemmer.