SÅ VAR IKKE PINSEN SÅ GLEMT LIKEVEL.
De siste årene har vi hatt labert oppmøte til menighetens pinsefest. Vi trodde nesten ikke det gikk an å få ”sving” på dette arrangementet. I år ble våre pinsefordommer gjort til skamme. Normalt har vi et frammøte på rundt 15 pr gudstjeneste, men pinsedag var vi siger og skrivet hele 37 med smått og stort.
Ikke så å forstå at antall mennesker skal være med på å bestemme kvaliteten på en gudstjeneste, men det er ikke til å fornekte at jo flere røster desto kraftigere salmesang og mer løftning over det hele. Dette er så med på å vise folk i nabolaget at det er liv i denne lille menigheten fremdeles. Det i seg selv er et vitnesbyrd.
En kvinnelig musikkstudent som pleier å bidra fast med orgelspill til gudstjenesten, er med i ei korgruppe som hovedsakelig synger klassisk kirkemusikk. Gruppen kaller seg for øvrig FLOTT (tysk for kvikk, livlig, livsglad). De låner kirken vår til å øve i av og til. De hadde lyst til å framføre et eller annet i kirken og vi ble enige om at gudstjenesten pinsedag var en fin anledning. Dermed stilte det opp 8 ungdommer og sang utdrag fra Händels Messias. Da det i tillegg kom ekstra mange gjester og en del av ungene fra barneforening stilte opp, var det nesten perfekt sett fra vår side.
Etter gudstjenesten spiste vi lunsj, chirashi sushi, en japansk risrett og hadde kake til dessert. De som ble igjen etter maten fikk også med seg en gammel klassiker av en film, Quo Vadis, som omhandler tiden i Rom under Nero og forfølgelsene av de kristne. Selv om det koster en del tid og krefter planlegge og gjennomføre arrangementet, var det verd innsatsen. Så er kanskje ikke pinsen så glemt likevel.
De siste årene har vi hatt labert oppmøte til menighetens pinsefest. Vi trodde nesten ikke det gikk an å få ”sving” på dette arrangementet. I år ble våre pinsefordommer gjort til skamme. Normalt har vi et frammøte på rundt 15 pr gudstjeneste, men pinsedag var vi siger og skrivet hele 37 med smått og stort.
Ikke så å forstå at antall mennesker skal være med på å bestemme kvaliteten på en gudstjeneste, men det er ikke til å fornekte at jo flere røster desto kraftigere salmesang og mer løftning over det hele. Dette er så med på å vise folk i nabolaget at det er liv i denne lille menigheten fremdeles. Det i seg selv er et vitnesbyrd.
En kvinnelig musikkstudent som pleier å bidra fast med orgelspill til gudstjenesten, er med i ei korgruppe som hovedsakelig synger klassisk kirkemusikk. Gruppen kaller seg for øvrig FLOTT (tysk for kvikk, livlig, livsglad). De låner kirken vår til å øve i av og til. De hadde lyst til å framføre et eller annet i kirken og vi ble enige om at gudstjenesten pinsedag var en fin anledning. Dermed stilte det opp 8 ungdommer og sang utdrag fra Händels Messias. Da det i tillegg kom ekstra mange gjester og en del av ungene fra barneforening stilte opp, var det nesten perfekt sett fra vår side.
Etter gudstjenesten spiste vi lunsj, chirashi sushi, en japansk risrett og hadde kake til dessert. De som ble igjen etter maten fikk også med seg en gammel klassiker av en film, Quo Vadis, som omhandler tiden i Rom under Nero og forfølgelsene av de kristne. Selv om det koster en del tid og krefter planlegge og gjennomføre arrangementet, var det verd innsatsen. Så er kanskje ikke pinsen så glemt likevel.
Korgruppa FLOTT
Ungene fra Kid's Club satte seg ved et eget bord.
En del gikk rett etter gudstjenesten, men det var mange nok igjen til fortsette festen.
posted by John Olav og Dagny Harkmark Straume at 10:06 p.m.
1 Comments:
Dette var oppmuntrende å lese om! Det er ikke særlig lettere å samle folk i Norge heller når det er pinse. I menigheten her, hadde vi dåpsgudstjeneste på pinseaften. Ei jente på nesten 1 år ble døpt. Omtrent 25 var tilstede. Det er vanlig fremmøte i Stavanger frikirke.
Legg inn en kommentar
<< Home